Ventingen!

Jeg er godt i gang med rugetiden. Og jeg føler ikke det at tankene har tatt fullstendig overhånd enda, heldigvis. Jeg prøver å tenke minst mulig på hvilken dag det er, og hvor mange dager det er til testingen. Etter å ha vært igjennom dette noen runder nå, så veit jeg hvilke bivirkninger de gir og at de kan forveksles med symptomene man leser på nettet at man kan få når man er gravid. Så da skal jeg forsøke å tenke på alle "symtomer" som bivirkninger!

Vårt aller største ønske er selvfølgelig at det skal klaffe for oss degge gangen. At vi slipper å gå igjennom flere runder med hormoner. Vi kjenner at det er tyngre når hormonene bruser i blodet. Vi ønsker virkelig at det er vår tur nå. Etter 4 år med venting er vi klar for en ny hverdag, vi er klare for å bli foreldre nå! Selv om jeg kan ha en nokså negativ dag, så har jeg mine fantastiske lesere som muntrer meg opp og får tankesettet mitt over på det positive igjen.  

Håpet og troen er selvfølgelig der. Jeg tenker på hver dag at nå er jeg endelig gravid, helt til tankene går over til at jeg ikke er det. Og for meg så er nok dette normalt. Det er min måte å forsvare meg selv, passe på meg selv slik at skuffelsen ikke blir for stor og vond den dagen testen eventuelt viser negativt igjen. Og for meg så er dette måten jeg må tenke på, selvom mine venner mener at dette er gangen. At jeg er gravid nå. Så greier jeg ikke være like positiv som dem, dessverre. Men jeg har troen og jeg har håpet helt til det motsatte er bevist. 

Frøkna i baksetet var vist ikke så gira på å bli tatt bildet av.

Susanne <3

Se hva som kom på døra i dag!

Jeg er så utrolig heldig som har så fine venner. 

Jeg satt ute å leste i skyggen, ante fred og ingen fare. Så kom det en bil kjørende. Han kjørte ganske sakte forbi huset, før han stoppet opp for å sjekke nummeret på huset. Så kom han ut av bilen og spurte om jeg var Susanne Pettersen. Selvom jeg lurte på hva han skulle, så bekreftet jeg at det var meg. Han snudde seg til bilen sin og tok ut en fin blomsterbukett. Han ga den til meg, og sa at det ligger sikkert et kort i. Jeg takket han for leveransen før han reiste.

På tur mot huset igjen startet jeg å lese på kortet. Og der kom tårene, og jeg tuller ikke når jeg sier at jeg gråt sikkert i 15 minutter. Jeg ble så utrolig rørt. Jeg kan ikke huske at noen har gjort noe sånt for meg noen gang. Ja, jeg har fått blomster og gaver. Men jeg har aldri blitt overrasket sånn på døra. Jeg er sliten og veldig hormonell for tiden og derfor traff det nok ekstra hardt i dag. 

Jeg har så fantastiske venner! Caroline og Kristian, dere er gull verdt <3 Dagens overraskelse var en skikkelig innertier, og jeg sitter her med tårer i øynene når jeg tenker på det.

Susanne <3

Uken som gikk

UKEN SOM GIKK

⋅ ukens humør ⋅

Stort sett glad og fornøyd! Det er en del spenning rundt forsøk 4. Jeg er lykkelig og "gravid" i et øyeblikk, mens i neste så er jeg redd for at det ikke har gått igjen! Ellers er det fortsatt en del bivirkninger på medisinene som gjør meg veldig hormonell for tiden. Jeg er veldig uopplagt, trøtt og sliten. Sover utrolig dårlig, våkner flere ganger i løpet av natten og våkner tidlig hver morgen. Vi får satse på og krysse fingrene for at dette er bøllefrøet som fester seg! <3

 

⋅ ukens bilde ⋅

sdr

Tia er og blir min lille baby, så det er en fare for at det blir bilder av ho på denne spalten. 

 

⋅ ukens tv-serie ⋅

Vi har kommet oss hjem, og da har det selvfølgelig blitt litt mer tv titting. Så det jeg har sett litt på nå er The Handmaids Tale. Litt usikker på hva jeg syns enda. ;p

 

⋅ ukens friskus ⋅

Samvittigheten sier jeg burde vært mere aktiv, mens kroppen har ikke orket til det fortiden. Så det blir fortsatt bare noen småturer med Tia. 

 

⋅ ukens gladmelding ⋅

Ukens gladmelding må være at lille bøllefrøet overlevde opptiningen og at det nå forhåpentligvis ligger trygt i hula si. 

 

⋅ ukens cravings ⋅

Siden vi er kommet hjem igjen har jeg også fått laget kokosyoghurten min, og dere aner ikke hvor godt det var å endelig spise den igjen!

 

Ha en fin start på den nye uka, dere! 

Susanne <3

Dere er fantastiske! <3

Jeg føler meg heldig. Jeg er heldig som har så utrolig fine følgere! For ca 1 uke siden fikk jeg tidenes kosligste melding fra en god venninne. Hun forteller at en av hennes venninner følger bloggen min. At hun blir rørt og gråter av mine innlegg. Hun gråter av innleggene fordi hun snart skal i "ilden" selv, hun er i oppstarts fasen av akkurat den samme prosessen som oss. Venninnen min forteller at hennes venninne får styrke til å fortsette i prosessen av bloggen min. 

Da jeg fikk høre dette av venninnen min ble jeg selv veldig rørt. Samtidig så ble jeg så utrolig glad, glad fordi jeg nå vet at bloggen fungerer slik jeg ønsket. Jeg ønsket jo å hjelpe andre på den kronglete og tøffe veien. Jeg kjenner også at jeg får en liten stolthets følelse, og det fordi jeg har nådd målet mitt. Målet om å inspirere og hjelpe andre! i liknende situasjoner. 

Når jeg får høre om folk jeg kjenner har vært eller skal i gang med prøverør, så blir jeg trist og "glad" på samme tid. Jeg blir trist fordi dette er en utrolig slitsom prosess. Jeg syns ikke den er så slitsom fysisk, men nokså utmattende psykisk. Det tar utrolig mye energi. Og jeg blir "glad" for da føler jeg meg ikke alene, da veit jeg at vi er flere. Da har man noen man kan dele erfaringer med. Man kan snakke sammen om prosessen, hvordan man takler de forskjellige tingene i prosessen. 

Susanne <3

Kjære TE!

Kjære snille, kjekke og gode mannen min <3 Takk for at du holder ut med meg, og spesielt nå i en vanskelig tid. Jeg er utrolig glad for at jeg har deg. Du kan irritere på deg en gråstein til tider, og det er da like før jeg river av meg håret. Fra lenge før vi ble gift, oppførte vi oss som et gammelt ektepar.  Men sånn er vi, og sånn kommer vi alltid til å være tror jeg.

Jeg er utrolig glad for at vi fant hverandre den vårdagen i 2010. Jeg er glad for at vi har greid å holde sammen helt siden da. Vi har hatt utrolig mange fine oppturer, men vi har også hatt noen skikkelige nedturer, noen skikkelige knyttnever i magen. Motgangen vi har hatt og har er jeg temmelig sikker på at vi kommer til å komme styrket ut av. Vi kommer til å komme mye sterkere ut av dette, siden vi er sammen om det.

Takk for at du er du, takk for at du holder ut med meg, takk for at du støtter meg når jeg trenger det, takk for at du stiller opp når du ser jeg har behov for det, takk for at jeg får være kona di og takk for at du respekterer meg for den jeg er. 

Takk for at du holder ut meg meg også når jeg er proppet full av hormoner og freser som er sint ilder bare du har glemt å sette inn i oppvaskmaskinen eller tatt av deg sokkene dine på feil plass. Jeg veit jeg kan være et skikkelig monster når jeg går på hormonene, og jeg er glad for at du ser litt igjennom fingrene på mine reaksjoner. Heldigvis så reiser sinnet like fort som det kommer.

Jeg elsker deg <3

Susanne <3

Home sweet home

Tenk det at det har snart gått 3 uker allerede. Vi er snart ferdig med ferien, rart hvor fort tiden går i godt lag. Vi har hatt en litt annerledes ferie i år enn det vi pleier, da TE hadde en guttetur midt i ferien. Ferien ble litt oppdelt, men det har egentlig gått greit det også. Vi har kost oss på hver vår kant. Han har kost seg med kompiser, mens jeg har kost meg med familie og venner. 

Nå er vi kommet oss hjem. Borte bra, men hjemme best. Som vi begge gleder oss til å legge oss i vår egen seng!! Det kjennes litt i rygg og nakke at det er lenge siden jeg har sovet i min egen seng. Vi syns alltid det er godt å komme hjem litt før vi skal starte på jobb. Vi liker å slappe av hjemme og få unna klesvasken etter ferien. Så her har maskina rukket 3 vask allerede. 

sdr

Susanne <3

Timene føltes som en evighet

Tirsdagen er her! Dagen jeg har grugleda meg til,og i går aller mest grua meg til. Min største frykt var om lille bøllefrø ikke ville overleve. Timene fra jeg sto opp til  kl. 11.15 føltes som en evighet. Og da klokken omsider slo 11.15 ringte jeg selvfølgelig med en gang. Og tror du ikke jeg kom rett på opptattsignal!?! Jeg ringte sikkert 5 ganger på rad og alle gikk rett på opptatt. Da holdt panikken på å ta meg. Heldigvis kom jeg igjennom og damen i andre enden sa at embryoet vårt hadde overlevd!! Jeg er sikker på at jeg letta 10kg når jeg fikk beskjeden. Vi fikk time til innsett kl 13 i dag. 

Gynekologen sa at han hadde satt inn et fint 4-delt embryo. Vi krysser fingrene for at det fortsetter å dele seg som det skal og blir værende der inne i 9 mnd. Så her sitter jeg og er nok en gang gravid til det motsatte er bevist!

Etter at vi var ferdig på Riksen tok vi oss en liten tur ned i Oslo gryta. Der gikk vi rundt og var turister som valser i veien og kikker seg rundt. 

Susanne <3 

Når negative tanker prøver å ta plassen til de positive.

Da er snart mandagen gått. Og jeg skal innrømme at jeg gruer meg skikkelig til telefonen jeg må ta til Riksen i morgen. Det er lenge siden jeg har gruet meg så mye til å ta en telefon. Nå kan jeg ikke noe for de litt negative tankene som kommer. Jeg er livredd for at det lille bøllefrøet ikke skal overleve opptiningen. Akkurat nå så er det så ille at jeg sitter med en liten klump i halsen og vondt i magen. Og det bare fordi jeg er redd for at det ikke blir noe av. Sist vi hadde Frys/tin forsøk, så hadde vi to egg vi håpet på. Mens denne gangen så er det bare et, og det plager meg skikkelig, fordi jeg føler at sjansen for at det ikke går er mye større denne gangen enn sist. Ved forrige forsøk så overlevde ikke det ene egget opptiningen. Det er jo normalt at ikke alle overlever, men jeg er så redd for at den ene sjansen vi har nå, ikke skal gå.

Vi har vært en tur i Sverige i dag og harryhandlet litt. Det er noe vi stort sett gjør hver sommer. Jeg hadde egentlig ikke veldig lyst, men det har jo vært greit allikevel. Jeg har kost meg, selvom jeg er ganske sliten nå. Jeg kjenner at hormonene slår meg ut, jeg er skikkelig trøtt og uopplagt for tiden. De siste dagene så har jeg våkna lenge før klokka, jeg er da lys våken. Og da er det jo ikke akkurat vits i å prøve å sove noe mer. Jeg satser på at det er bivirkninger av hormonene jeg står på. 

Nå er vi begge to slitne etter en lang dag i Sverige og klare for å slenge beina i sofaen. Ha en hyggelig kveld og tenke minst mulig på morgendagen. 

Susanne <3

Uken som gikk

UKEN SOM GIKK

⋅ ukens humør ⋅

Stort sett glad og fornøyd! Nå som det nærmer seg innsett nr. 4 kjenner jeg at nervene begynner å komme, redd for at lille bøllefrø ikke skal overleve. Ellers er det en del bivirkninger på medisinene som gjør meg veldig hormonell for tiden. Stakkars TE! 

 

⋅ ukens bilde ⋅

cof

Her er et skikkelig blinkskudd av Tia da vi var å bada i dag. Ho er kanskje ikke den peneste hunden når ho har bada, men for meg er ho den fineste uansett <3

⋅ ukens tv-serie ⋅

Siden jeg har ferie så har jeg faktisk ikke sett på tv i det heletatt. Og derfor blir denne spalten tom denne uken også. :p

 

⋅ ukens friskus ⋅

Det har blitt mange små turer denne uken også, men vi får se om det kanskje blir noen turer når vi kommer hjem til fjellufta. 

 

⋅ ukens gladmelding ⋅

Det må vel være at kontrollen på Riksen gikk bra og at vi nå skal krysse det vi har for at dette forsøket er det forsøket der det klaffer for oss! 

 

⋅ ukens cravings ⋅

Vossafåren står fortsatt høyt på lista. ;) men det som kanskje topper den denne uka er smoothie. 

 

Ha en fin start på den nye uka, dere! 

Susanne <3

Jenteturen

Det ble litt endringer i planene. Og jeg endte hos min søster på Gjøvik fra onsdag til torsdag. Min søster og hennes samboer driver å pusser opp på småbruket de kjøpte i fjor. Da jeg kom frem fikk jeg en omvisning på det de hadde gjort fra sist jeg var på besøk, før jeg også ble satt i arbeid. Det var ikke det mest slitsomme (heldigvis :p ). Søster´n trengte litt hjelp til å lage en ny dør til utedoen hun har drevet å renovert. Og vi ble veldig fornøyd med resultatet, og det som gjensto var kroken og hjertet i døra. For alle utedoer må jo ha hjerte i døra sant?

Etter litt jobbing var det tid for middag. Søster´n hadde bestilt bord på pi-taket. Det er en utrolig fin restaurant som ligger på taket av Strand hotell på Gjøvik. De har utrolig god mat. Alle sammen gikk for kryddermarinert ytrefilet av okse og valgte det tilbehøret vi ville fra sommerbuffeen. Etter en lang og god middag var vi klare for å ta turen til Kapp for å se på Norges største sommershow, Urbane Totninger. Fy flate for et morsomt show! Det anbefales virkelig, du får trimmet magemusklene for å si det sånn.   

oznor

Etter en god frokost hos søster´n var det klart for å sette seg i bilen for å hente Kjersti. Hun skulle/ville hentes på Furuset, så da måtte jeg glemme min "frykt" for å kjøre i byen. Og utrolig nok så klarte jeg å komme meg til hentestedet uten å kjøre meg bort eller å kjøre feil. Allerede der var jeg litt stolt av meg selv og at jeg hadde klart å kjøre dit med en litt utdatert gps som ikke har alle "nye veier" og rundkjøringer. Kjersti var også litt stolt av fjellgeita Susanne ;) 

Vi "plotta" inn Drammen på gps´n slik at vi skulle greie å komme oss ut av Oslo. Og det greide vi uten problemer. Da vi kom oss forbi Drammen startet vi å "rulle" terningen med app´n vi hadde på telefonen. Etter kommentarer fra flere av leserne så la vi til tall for rett frem, da ble terning-turen slik: 1-2 venstre, 3-4 rett frem og 5-6 høyre. Jeg skal si dere det at vi begynte å lure litt på app´n vår. For den ville ha oss rett frem i hvert kryss/hver avkjøring helt frem til avkjøringen til Tønsberg. Endelig fikk vi noe annet enn 3 eller 4. Vi kom oss inn mot Tønsberg, rett frem i rundkjøringene før terningen ville ha oss til venstre mot Barkåker. Og som terningen bestemte, så fulgte vi den dit den ville at vi skulle kjøre. Vi fikk oss flere runder på samme vei, endte opp på flere blindveier og nesten inn i gårdsplassen til folk.

Etter mye kjøring hit og dit så kom vi oss til Tjøme. Der fant vi ut at siden vi var kommet så langt, så kunne vi jo kjøre til Verdens Ende. Det var lenge siden Kjersti hadde vært der og jeg kan ikke huske å ha vært der før. Så da bestemte vi oss for å ta turen. Og vi angrer ikke, for det var virkelig fint der. Når jeg er ved sjøen, så får jeg så lyst på båt. Tenk å eie en egen båt og cruise rundt med langs kysten i solskinnet. Vi brukte stort sett hele dagen i bilen og koste oss med gode samtaler og god sommermusikk.

Da vi sto på parkeringen på Verdens Ende bestemte vi oss for at vi ville slå opp teltet på Ramton Camping. Vi syns begge to at bildene på nettet så veldig fine ut og at vi kom til å kose oss der. Vi "plotta" adressen inn på gps´n og satte kursen om Ramton. Da vi omsider kom frem der fikk vi beskjed om at det kunne hende det var fult men at vi fikk reise ned å se. Da vi kom ned var det så fult at vi måtte finne på noe annet. Selvom det egentlig var her vi hadde lyst til å være, for det var like idyllisk der som det vi så på bildene. Etter litt googling kom vi frem til at vi kunne ringe til Ekeberg camping for å høre om de hadde plass til to søte jenter med telt og bil, og det hadde de. Da satte vi kursen mot Oslo og Ekeberg og vi var vel fremme i 22-tiden. Ingen av oss hadde spist noe særlig siden frokost og var sultne begge to. Vi satte opp teltet og bestilte oss en pizza, det er jammen lenge siden en gatekjøkken pizza har smakt så godt. Da pizzaen var fortært var det tid for å legge seg. Begge to var slitne etter en lang dag. 

Klokken sto på 06.45 slik at vi skulle rekke å pakke sammen teltet og få stelt oss før jeg hadde time på Riksen på fredagen. 

Susanne <3