Fredagens tanker

Selvom vi nå har tatt en pause fra "ivf bobla" så kjenner jeg at jeg fortsatt tenker en del på hvor stort ønsket om å få en baby er. Jeg har liksom ikke klart å skyve de tankene helt "bak" enda. Jeg prater åpent om hvor mange ganger vi har prøvd, snakker åpent om problemene vi har og svarer gjerne på spørsmålene jeg får fra både nære og fjærne. Og jeg kjenner det stikker litt i hjertet når jeg får beskjed om å slappe av. Jeg tenker da at hva vet vel du om det, hva vet du om mitt stressnivå? Selvfølgelig har  "bobla" vært ganske så alt oppslukende, og livet det siste året har handlet mye om prøvingen. Men med mindre du har hatt problemer med å få barn, så skjønner du ikke helt hvordan det er. Det er viktig å tenke gjennom hva man sier, før man sier det. 

Jeg kjenner nå at kroppen slapper mer av, jeg kjenner at jeg "tørr" å leve litt igjen. Jeg planlegger lenger frem enn det jeg har gjort det siste året. Og selvom tankene fortsatt er der, så er min kropp på plass igjen. Og jeg tror ikke temaet er noe jeg kommer til å slutte å prate om. Da det er et tema som trenger mer åpenhet. Jeg tror det hjelper mange å vite at de ikke er alene. 

Susanne <3

En ny start

Jeg er meg selv igjen, jeg kjenner tålmodigheten er på plass igjen og kroppen er endelig på lag igjen. Jeg kjenner det at kroppen er tung, men den er der den "skal" være. Jeg er igjen motivert for å få frem den aller beste versjonen av meg selv. Det er fortsatt noen kilo som aller helst skal av, og jeg er psykisk klar for å gjøre endringen. Jeg er klar for å gi kroppen det den trenger. Siden jeg har PCO så sliter jeg med å slanke meg og jeg syns ikke det har vært lett å få til det siste året. PCO og en stor dose hormoner har ikke vært en lett kombinasjon med tanke på vektnedgang. 

Jeg er ikke så opptatt av å komme ned til en viss vekt, da det som er viktigst for meg er å trives i min egen kropp. Man skal være glad i seg selv, og føle at man ser bra ut. Og når jeg ser meg selv i speilet nå, så må jeg innrømme det at jeg ikke er helt fornøyd med det jeg ser. Jeg har snille gode folk rundt meg, som sier at jeg ser bra ut. Men med dagens kroppspress så er det ikke lett å se det selv. Det er synd at det skal være så stort fokus på kroppspress i dag. Du må helst se slik og slik ut for å være bra nok. Nå sier jeg ikke at det er slik for meg, jeg føler ikke at jeg må se sånn og sånn ut. Men jeg har et ønske om å gå ned noen kilo, for å bli enda mer glad i meg selv. Og jeg veit at om jeg slanker meg litt/går ned noen kilo så kan jeg faktisk kvitte meg med hele diagnosen. Altså, jeg kan slanke den av meg. Og det hadde jo vært et stort pluss, da det øker min fruktbarhet. 

Og det er motivasjon stor nok for meg til å virkelig komme i gang. Det krever litt mer planlegging rundt middagsbordet, men det er det selvfølgelig verdt. Drømmen vår er verdt det! <3

Susanne <3

Vi tar en pause fra IVFbobla

God kveld <3

Nå har det vært stille en stund. 

Vi hadde bestemt oss før det siste egginnsettet at om det ikke gikk denne gangen heller, så ville vi ta en pause. Jeg kjenner det både på psyken og kroppen min generelt at det er på tide med en pause. La kroppen få stabilisere seg litt, etter over et år med hormoner. Vi trenger å bare være oss to, uten det "stresset" med piller, nesespray og sprøyter. Vi trenger å kunne finne på ting, reiser og aktiviteter sammen uten å tenke over tidspunkt og datoer. Jeg har nok lagt meg selv litt i "jern" det siste året. Jeg har vært svært lite på fest eller andre festligheter sammen med venner dette året. Jeg har vært utrolig forsiktig med alkohol og til tider så har jeg nok levd som om jeg allerede hadde vært gravid. Det har vært et eget valg, og jeg syns ikke at det har gjort noe da jeg ikke er av den typen som er ute å fester så mye i utgangspunktet. Men nå skal vi hygge oss med venner og familie. Jeg skal unne meg et glass vin eller to. Og jeg skal unne meg det med god samvittighet. Vi vil nå fokusere på oss selv og bare hygge oss sammen.

TE skal få en pause fra hormonmonsteret. Han skal slippe å måtte gå på tå hele tiden og ikke være redd for at han sier noe galt. Og jeg skal slippe det aller meste av de vonde tankene jeg ofte fikk da jeg gikk på hormonene. Jeg skal være med selv og finne frem den aller beste versjonen av meg selv. Det har helt klart vært et tungt år, da vi gang på gang har fått nedturer med negative forsøk. Men jeg føler vi står sterkere sammen nå, enn hva vi gjorde for et år siden. 

 

Dere må ikke tro at vi gir opp. Vi skal bli foreldre en dag, vi gir ikke opp babydrømmen så lett. Vi skal ta opp "kampen" igjen, men akkurat nå så trenger vi å bare være oss. 

Selvom vi tar en pause nå. Så vil jeg prøve å holde bloggen gående alikevel. Det blir kanskje ikke så mye IVF prat, men det er et tema som engasjerer meg veldig. Og et tema jeg ønsker mer åpenhet rundt. Gi meg et lite pip om det er noe du kunne tenke deg å lese mer om, det hjelper meg veldig om dere er litt nysgjerrige også ;) Som dere vet, så deler jeg ganske mye av meg selv. 

Susanne <3

Nok en gang, negativt forsøk.

Det ble ikke noe denne gangen heller. Nok en gang måtte jeg gi TE beskjed om at vi ikke skulle bli foreldre denne gangen heller. Håpet var så stort, håpet om å endelig få lov til å bli en familie. Jeg har flere netter drømt at jeg var gravid, jeg har igjennom drømmen fått kjenne på den enorme lykkefølelsen det var da testen lyste «gravid» imot meg. Det er lenge siden jeg har kjent på en så stor lykkefølelse. Og jeg håper virkelig at jeg får lov til å oppleve den! Det er også flere av mine venninner som har drømt at det nå var vår tur. 

Jeg er så utrolig heldig å har så mange fantastiske mennesker rundt meg. Jeg får så mange gode tilbakemeldinger, mange gode klemmer og enda flere gode lykkønskninger når forsøket ikke ender som vi skulle ønsket. Så takk alle sammen <3

 

Håpet om å en gang lykkes er det som gjør kampen verdt å kjempe. Vi SKAL lykkes, vi skal bli foreldre. Om det er på den ene eller den andre måten så skal vi få vårt etterlengtede barn.

Susanne <3

Kroppen beskytter meg

Det er rart hvordan kroppen fungerer. De fleste gangene så ville jeg jo ha vært helt «på tuppa» og tenkt at jeg kan ikke gjøre sånn og sånn fordi jeg er gravid. Det veit jeg jo selvsagt ikke om jeg er, men jeg håper jo selvfølgelig at jeg er det denne gangen. Men det er rart hvordan kroppen er. Dette forsøket her så kjenner jeg at kroppen er ganske rolig, den «stresser» ikke med forsøket, jeg er ikke på symptomjakt og kroppen føles egentlig litt likegyldig til hvordan dette forsøket ender. Det er en følelse jeg ikke har kjent så mye på før. Men det kan være noe med det at nå har kroppen allerede vært igjennom 4 innsett, 4 knuste drømmer og 4 runder der hodet har vært på villspor å leitet etter symptomer. 

Jeg tror at kroppen har satt opp en liten forsvarsmekanisme. Den beskytter meg mot det å bli skuffet igjen. 

Susanne <3 

Gravid til det motsatte er bevist #5

Telefonen fra Riksen i går sa at det var 4 av 10 egg som var blitt befruktet og utviklet seg rett. Vi avtalte på mandagen at hvis eggene så bra nok ut så ville vi sette inn to egg i dag. Heldigvis så så eggene bra ut i dag og vi fikk satt inn to fine embryo. Nå må vi bare smøre oss med tålmodighet og krysse fingrene for at dette er runden vår. Vi krysser fingrene for at hvertfall det ene egget skal feste seg, utvikle seg rett og bli værende i 9 mnd. 

Susanne <3

Dagens egguttak

Kloken 06.00 ringte vekkeklokken. Jeg var nervøs og litt redd for hvor mange egg de kom til å finne denne gangen. Det var mye kø og mye stilleståing langs hele veien. Klokken nærmet seg mer og mer tidspunktet for oppmøtet, og vi ble bare mer å mer stresset. Vi rakk det med 1 minutt, og jeg fikk tatt medisinene mine når jeg skulle. Jeg tror vi brukte ca 2 timer inn fra Hønefoss. 

Både TE og jeg er utrolig fornøyd med både legen og sykepleieren vi hadde i dag. Vi følte begge at de så oss begge to, de spurte oss begge to om hvordan vi hadde det og om det gikk bra. 

Vi er utrolig fornøyd med fangsten i dag, vi fikk ut hele 10 egg! Og jeg er utrolig fornøyd med antallet. Nå er det bare å smøre seg med tålmodighet frem til i morgen, å vente på telefonen fra Riksen for å høre hvor mange som har har utviklet seg riktig.  

Susanne <3

Uken som gikk

⋅ ukens humør ⋅

Humøret er ganske greit for tiden. Jeg merker at kroppen er veldig full av hormoner. Jeg har stort sett en ganske god hukommelse. Men etter at jeg startet på hormonsprøytene, så har jeg glemt så utrolig mye. Da jeg var på kontrollen på torsdag skulle jeg ha med meg diverse medisiner med meg hjem. Tror du ikke jeg glemte noe av det aller viktigste? Jeg klarte å glemme å hente ut eggløsningssprøyta fra apoteket! Heldigvis skulle vi ha besøk fra Hønefoss, så det løste seg og gleden var stor da jeg slapp å kjøre ned til byen for å hente eggløsningssprøyta selv. Også må jeg jo ikke glemme å fortelle at da vi reiste ut for å spise i går, så skulle jeg ha husket å ta med meg nesesprayen og eggløsningssprøyta. Begge lå selvfølgelig igjen hjemme, og vi måtte utsette middagen til jeg hadde kjørt de 30 minuttene hjem for å hente den. Det er lenge siden jeg har vært så oppgitt over meg selv som jeg var i går. Snakk om gullfisk-hjerne!

 

⋅ ukens bilde ⋅

Godt at humøret er greit tross en kropp full av hormoner.

 

⋅ ukens tv-serie ⋅

Det har vært mye likt som forrige uke. Så jeg har kost meg inne med pledd, strikketøyet, tente telys og Once upon a time på TV´n. 

 

⋅ ukens friskus ⋅

Denne uken har det kun vært litt småturer med hunden.

 

⋅ ukens gladmelding ⋅

Nå er vi veldig spente på morgendagens egguttak og håper de finner gullegget!

 

⋅ ukens cravings ⋅

Chiagrøten er fortsatt øverst på listen. 

 

Ha en fin start på den nye uka, dere! 

Susanne <3

Ultralyd kontroll

I dag har jeg vært på ultralyd kontroll. Dagen startet da med å reise inn til Riksen for å ta blodprøve. Blodprøven skal tas nokså tidlig, det vil si før 09.30. Som vanlig liker jeg å være tidlig ute, så jeg var der allerede 08.20 i dag. Prøven må analyseres før jeg skal inn til gynekologen for å sjekke hvordan det står til i eggstokkene. Jeg har sitti å venta på Riksen fra kl 08.20 til jeg hadde timen min kl 12.40. Det er lange timer å sitte alene, men heldigvis så har jeg har begynt strikke en genser til meg selv. Så det var ikke så ille allikevel egentlig, timene gikk ganske fort egentlig. 

Tilbake til kontrollen. Gynekologen syntes alt så greit ut i dag, og har satt oss opp til egguttak på mandag. Dette forsøket her har jeg kjent mye til bivirkninger. Nesesprayen har gitt mye hetetokter og sprøytene har virkelig gitt vekst i spesielt den høyre eggstokken, det har vært slik at jeg ikke har greid å ligge på magen eller høyresiden. På ultralyd undersøkelsen i dag så til og med jeg stor forskjell på eggposene. De var store og fine på høyre siden, mens de var mange små på venstre siden. Gynekologen mente at det kom til å bli flest egg fra høyre side.

Nå er det bare å krysse alt som krysses kan for at de finner gullegget denne gangen!

 

Susanne <3

Redd

Jeg er redd. Redd for å misslykkes igjen. Redd for at kroppen min nok en gang ikke vil ta imot vårt lille embryo, eller at det lille embryoet ikke vil bo hos meg. Jeg er redd for hvor mange ganger vi må tåle skuffelsen ved et negativt forsøk. 

Disse tankene kommer ofte når et forsøk nærmer seg. Det er da tankene kommer, tankene om hvordan det vil ende denne gangen. Jeg er ganske positiv av meg, men når det nærmer seg et nytt forsøk så kjenner jeg at det ikke er like lett å være positiv lenger. Da surrer alle tankene rundt i hodet. Kroppen er sliten av flere uker med hormoner, og kroppen min er ikke like flink til å stå imot lenger. 

Nok en gang står vi samlet, og er klare for å lykkes snart! <3

Susanne <3